MsSaltro - Jeg er en jente på 16år gammel som har lidd av sykdommen ME/CFS i de siste to årene. Dette er en blogg hvor jeg skriver ut opplevelsen og tankene igjennom sykdommen. Om dere vil ha kontakt med meg kontakt meg på mail, Marte_Saltro@hotmail.com

Heldig?

Når du er syk med ME/CFS får du veldig ofte høre at du er heldig som slipper skole og at du får sove hele dagene vel.
Her kommer en liten förklaring om hvordan ME føles for meg.
Som oftest er jeg i form til å gå en tur om dagen og være oppe å kanskje snakke litt med moren min og broren min.
Men også veldig ofte blir jeg sittende foran mac'en og skrive hele dagene.. Og om du har null inspirasjon til å skrive så ender jeg opp med å bare ligge å stirre i veggen.
Det er ikke gøy. Veldig ofte har du vondt både mentalt og fysisk og dette er i tillegg til at kroppen din er kjempe tung og slapp, og du er sykt trøtt.
Og når vi sier at vi er sliten er vi ikke vanlig sliten, vi har noe jeg kaller ME sliten. Det er ikke en god følelse.
Det føles som om du har vært oppe et helt døgn uten å ha drukket noen energi drikker eller fått i deg noe sukker.. Dette er på de litt mindre dårligere dagene.
Og ettersom du går hjemme hele dagene så har du enten et sug etter noe å tygge på hele tiden eller så har du ikke mat lyst i det hele tatt.
Så for å si det sånn, vi som har ME er ikke heldige fordi vi slipper skolen.. Det er ikke morsomt å være så trøtt at du kan sove 19t og mere i døgnet.

Men selvfølgelig om jeg aldri hadde vært syk og gått igjennom det jeg har.. Hadde jeg nok ment det samme, at ME pasienter er så heldig fordi de får være hjemme.. Og jeg hadde nok tvilt på om ME hadde vært ekte.
Men tro meg ME er veldig ekte og veldig smertefult.. Ikke bare i kroppen men også mentalt.

 

> VIl nevne at dette er min side av ME, det kan være annerledes for andre med sykdommen.

Late Me Pasienter.

Jeg satt på et forum på en nettside jeg ikke kommer til å nevne.. Fordi det er flaut.
Var det en jente på kanskje min alder eller yngre, som fortalte om moren hennes som satt og spiste godteri, usunn mat & spilte WOW om nettene.
Og om dagen sov hun helt til hun fikk lyst på noe usunt igjen, som brus, godteri eller junkfood.
Det gjør meg så forbanna at noen kan være så uansvarlig overfor datteren sin.
Hun drar ikke på butikken selv for å kjøpe alt dette sukkeret og fettet, hun sender datteren sin. Og om datteren sier at hun ikke orker kommer moren med unnskyldningen om at hun har ME.
Det som gjør meg enda mere irritert er at hun faktisk bruker unnskyldningen "jeg er syk" for å slippe å få rævva ut av senga.
Og hun prøver ikke en gang å bli frisk.
Jeg har prøvd alt jeg kan for å bli frisk, nok en gang har jeg sluttet på sukker og spiser frukt og grønnsaker i stedet.
Jeg spiser mat med så lavt fettinnhold som jeg kan.
Og jeg går en tur om dagen, jeg bruker også dagene på å skrive, lese og gjøre alt egentlig for å holde meg selv oppe.
Det bare gjør meg så irritert når jeg hører om så late ME pasienter.

Vel dette var det korte klage innlegget mitt.

 

Ender innlegget med å takke moren min for at hun har presset meg og hjulpet meg opp av sengen sånn at jeg ikke endte opp som en selvopptatt bitch. (Måtte bare bruke det ordet.. Det var perfekt for en så selvopptatt person.)

 

15.04.2013

Igjen så blir det kanskje et par dager før jeg blogger.
Formen er helt på bunn etter at jeg nesten ikke sov i natt og søvn har ikke hjulpet i det hele tatt.
Men kan prøve å få skrevet et innlegg å legge ut så snart som mulig.

Håper dere forstår.

 

Noen bilder av meg og Happy.. La nesten ikke ut bildet av meg ettersom jeg ikke har sminke.

Men screw it.. Jeg er syk jeg gidder ikke å sminke meg og ta på meg fine klær. Jeg går i flokete hår, psyj bukse, Ac/Dc Genser & Null sminke!

13.04.2013

Jeg kjenner det at jeg har null inspirasjon for å skrive.. Så jeg kommer med et lite innlegg der jeg spør leserne. (Om jeg har)

Hva vil dere ha? Ukens blogg? Spørsmålsrunde? Konkurranse? Kom gjerne med flere idéer.

 

Orket faktisk å fikse meg i dag.. Også fant jeg igjen en gjent med lipglosser som jeg trodde var en god idé å kleshe alle på leppene.


Nytt Design.

Da har jeg endelig orker å legge inn et penere design.Jeg ble veldig fornøyd med dette designet av missindecisive.blogg.no

Så om dere ønsker samme eller noen andre pene gratis design eller design dere betaler for sjekk henne ut.

 

 

ME Skole

For litt over et år siden tror jeg det var.. Så hadde jeg å moren min meldt oss på ME skole hvor vi skulle lære litt om sykdommen og kanskje forskjellige ting som kunne hjelpe oss med ME og hva foreldrene kunne gjøre. Vi var 4ungdommer tror jeg, som var syk med ME.. Jeg husker ikke så godt ettersom jeg ble egentlig ikke så veldig godt kjent med de. Jeg har hatt litt kontakt med hun ene, men det har gått over. Opplegget var på 2-3 dager (tror jeg) hvor vi skulle lære teknikker som kunne hjelpe og lære mere om sykdommen i seg selv. Det var ikke oppsatt for at vi ungdommene kunne bli kjent, vi hadde en samtale alene uten foreldrene i en lunsj som foreldrene satt opp for oss.. Og en sammen med en av de damene der.. De satte oss i aktiviteter som vi absolut ikke var klare for, det er noe man må trene seg for. Og en voksen dame kom til oss og sa at hun har blitt frisk og den måten hun ble frisk på var å trene seg opp ved å gå på fjell. Wow there lady.. Hele rommet ble fylt med et stort svart hull som sugde opp all energien til oss som var syk. Etter de dagene i Molde var jeg så sliten at jeg kunne dø. Jeg fikk ikke en gang venner sånn som jeg gjorde på Cato Senteret. Jeg fikk så vidt et kjennskap med noen av de. Jeg lærte ingen verdens ting. Så den "ME Skolen" som skulle lære meg metoder til at jeg skulle bli frisk tok meg inn med ganske ok energi og spyttet meg ut i halvsøvne. Det er en av de tingene jeg angrer litt på at jeg prøvde..

Jeg har prøvd mange ting igjennom sykdommen med den allerværste var spenningsøvelser, jeg skulle lukke øynene å kjenne på kneet uten å røre det. En med ME/CFS skulle ligge helt rolig med øynene lukket og ligge å kjenne på kroppen.. Jeg holdt på å sovne. Jeg var så sliten etter det at det er latterlig, jeg går meg heller en tur en å holde på med det. De hadde det på Cato senteret også.. Men jeg droppa det hele tiden.

ME Skolen kommer nok på en god nummer 2 etter spenningsøvelser.

 

Det ble et veldig kort og negativt innlegg i dag rett og slett fordi jeg har en dårlig dag.

"Hva med meg da?"


Burde sikkert skrive hvorfor jeg ikke har blogget.
Jeg har hatt lite energi og lyst? Det er den eneste unnskyldingen jeg har.
Jeg har heller ingen anelse om hva jeg skal blogge om.
Forrige innlegg ble derfor sykt kjedelig og om katter.
Men jeg har kommet til den besluttningen at jeg lager et lite innlegg om faren min og hvorfor han blir så lite nevnt.

Jeg har ikke vært hos faren min på et og et halvt år? Rett etter jeg møtte kjæresten hans.
Det kan hende jeg tar feil med dette jeg er ikke 100% sikker men jeg tror det var ganske tidlig etter jeg møtte henne at jeg sluttet å dra til faren min.
Alt han gjorde var å ta energi, helt motsatt fra moren min som gidde meg energi.
Etter en helg med han var jeg så dårlig at jeg kun sov i flere dager.
Jeg var veldig negativ til at han var sammen med hans nåværende kjæreste fra da jeg fant ut om de.. Selv av noen gutter i klassen.
Alt ble gjort feil der.. Først av alt var det ikke lenge siden faren min gjorde det slutt med stemoren min som han var sammen med siden jeg gikk i 2klasse.
For det andre fant jeg ut om det igjennom noen gutter i klassen, og en av de var sønnen til kjæresten til faren min.
Jeg var veldig negativ til sønnen hennes før jeg visste at de var sammen, og da jeg fant ut at han var sønnen til kjæresten til faren min.
Vel mislike gikk over til hat.
Jeg hadde vanskeligheter med det forholdet og det gikk utover skolen, jeg ble mobbet av tre gutter i klassen.
Og tilslutt knakk jeg sammen og måtte dra hjem fra skolen. (dette har jeg nevnt tidligere)
Men da sommeren kom et halvt år etter jeg ble syk.. Jeg trodde jeg var frisk igjen så jeg var nokså glad.
Jeg sa at jeg kunne møte kjæresten hans, vi bakte sammen som var gøy siden jeg elsker å bake.
Men med en gang faren og broren min dro ut begynte hun å baksnakke noen som jeg fortsatt så på som familie.. Stemoren min eller x-stemoren min.
Hun satt der å snakket stygt om noen hun ikke kjente.. Men også noen jeg var glad i.
Etter det ble jeg enda mere negativ til at de var sammen.
Men jeg sa ingenting.. Før jeg ba moren min fortelle faren min at jeg ikke likte kjæresten hans.
Da han snakket med meg om det sa han "Hva med meg da?"
Etter det var jeg egentlig ganske ferdig med å møte han.
Det var da jeg virkelig innså hvor selvopptatt han var.. Hva med han?
Jeg opplevde så mye der vi bodde før med stemoren min og stebrødrene mine.. Jeg var mye deprimert på grunn av det som skjedde.
Jeg ble mobbet på skolen pga. forholdet hans.
Og jeg fikk høre "Hva med meg?"
Etter det har jeg fått ut mye av sinnet jeg har holdt mot han ved å skrive mye? Klage mye & Jeg har hatt en del skumle drømmer som ikke er normale å ha mot faren sin og hans nye kjæreste..
Jeg tror ikke jeg skal nevne en av de en gang.





Men nå den dag i dag prøver faren min virkelig å være en god far og jeg har tilgitt han for noe.. Men jeg kommer aldri til å glemme.
Det kommer aldri til å være helt bra mellom meg å faren min sånn som jeg ser det i dag..
Det var en stund han tok all energien min ved å bare være i samme rom som meg i en time eller bare minutter.
Det er ikke sånn nå..

Jeg er ikke like negativ til kjæresten hans lenger.. Sinnet jeg hadde mot henne var egentlig mot faren min.
Men det at hun snakket stygt om noen som jeg var glad i kommer jeg nok aldri til å glemme.

Men uansett hva som skjer kommer jeg alltid til å være glad i faren min.. Men jeg vet ikke om jeg kan respektere han noen gang.

Burde kanskje si det at det er ikke et negativt innlegg om faren min, men det er sannheten.

Et Nytt Familie Medlem.

Er fortsatt ikke i form til å blogge eller gjøre så mye i det hele tatt. Men skal prøve å få lagd et lite innlegg snart.

Men har skjedd noe siden påskeferien her, vi har fått oss en liten kattunge.. Han er fortsatt bare 2-3uker Og han er ikke født her.

Orker ikke å si så mye om hvorfor vi har tatt en så ung kattunge hjem, det var et forsøk. Moren hans var så stresset siden han hadde 5 andre søsken og vår katt som hadde mistet kattungene sine nylig. Så vi tok med oss Happy, hjem for å se hvordan det gikk. Det gikk en dag før hun tok han helt til seg.Og nå har vi en ny katt.





Han har fikk navnet Happy som var navnet til den blå katten med vinger i Fairy Tail, en av mine favoritt anime serier og mangaer. Og Happy lever opp til navnet sitt.

Lite blogging..

Har rett og slett ikke tid eller overskudd til blogging akkurat nå.

Ettersom bloggen er om at jeg lever med ME så er det nok noe å forvente at jeg blir for sliten til blogging.

Blir nok ikke på en stund ettersom jeg prøver noen nye tabeletter som gjør meg både mere dårlig og andre bivirkninger..

Fake It.

Noe jeg fant ut etter jeg ble syk var at jeg var veldig fake, jeg var aldri helt ekte..
Jeg var en skuespiller på fulltid.
Spessielt rundt faren min, han trodde jeg var denne søte & uskyldige datteren som alltid var i et godt humør.
Men bak smilet jeg limte på var jeg deprimert. Derfor begynte jeg å se mye film og sitte inne på rommet mitt.
Jeg var falsk mot vennene mine, familien min og folk jeg møtte på gaten.
Selv om jeg egentlig hadde lyst til å slå de rett i ansiktet med en stol, smilte jeg og lo.
Dette er noe som selvfølgelig delevis gjorde meg sliten.. Og dette tror jeg er en del av grunnen til at jeg ble syk.
Jeg er fortsatt litt fake noen ganger, men kun mot de jeg virkelig ikke ønsker å dele meg selv meg.
Det er på en måte en vegg som beskytter meg.
Jeg er ofte fake i rundt faren min fortsatt.
Men mot moren min, broren min og de nærmeste av meg er jeg helt ekte.
Vel selvfølgelig er det noe jeg ønsker å holde kun for meg selv som jeg kun tar opp når det trengs.
For eksempel når jeg skriver, noveller.. blogg eller andre tekster da er jeg en helt annen Marte, den Marte kun jeg kjenner.
Min even side av meg selv, som ingen andre får bli kjent med.




 

 


Jeg er en jente på 16år som fikk sykdommen ME/CFS for litt over 2år siden og diagnosen fikk jeg november 2012. Jeg skriver om vanskelige ting jeg opplevde før sykdommen som kunne ført til slitenheten & Hva jeg har opplevd igjennom sykdommen. Om dere vil kontakte meg kontakt meg på mail, Marte_Saltro@hotmail.com Dere kan også finne meg på facebook, http://www.facebook.com/marte.lyndrage


+Legg meg til som venn

Søk i bloggen


Design av

missindecisive
hits